Hjertesvikt – pensum til fagprøven
Hjertesvikt er et klinisk syndrom der diagnosen hviler på tre ben: symptomer og funn, NT-proBNP og ekkokardiografi. Det lønner seg å ha et klart skille mellom HFrEF, HFmrEF og HFpEF, fordi EF-kategorien styrer hvilken behandling som har dokumentert effekt. Iskemisk hjertesykdom er vanligste årsak i Norge, men hypertensjon, klaffesykdom, kardiomyopatier, arytmier og toksiske årsaker må også vurderes. NYHA-klassen er dynamisk og revurderes ved hver kontroll.
Pensumnotatet bygger på Norsk legemiddelhåndbok og går gjennom etiologi, klinisk presentasjon, NT-proBNP-beslutningsgrenser ved akutte og ikke-akutte symptomer, NYHA-klassifikasjon, de fire medikamentklassene ved HFrEF, behandling ved bevart EF, håndtering av betablokker ved akutt dekompensering, indikasjoner for ICD og CRT, og oppfølging med kalium og nyrefunksjon.
Notatet peker også på vanlige feil: at diuretika bedrer overlevelsen, at de fire søylene skal startes én om gangen, eller at en høy NT-proBNP alene stiller diagnosen. Differensialdiagnoser som KOLS-eksaserbasjon, lungeemboli, pneumoni og nyresvikt med volumoverbelastning er satt opp med skillende funn. Under finner du hovedpunktene og to øvingsoppgaver med forklaring.
Viktigste punkter
- HFrEF har EF ≤ 40 %, HFmrEF 41–49 % og HFpEF ≥ 50 % i inndelingen Legemiddelhåndboka bruker; ESC 2026 har slått HFrEF og HFmrEF sammen til EF < 50 %.
- NT-proBNP under 125 ng/L ved ikke-akutte symptomer utelukker hjertesvikt med god sikkerhet.
- Ved HFrEF startes ACE-hemmer/ARNI, betablokker, MRA og SGLT2-hemmer tidlig og parallelt.
- Diuretika lindrer symptomer og væskeretensjon, men har ingen dokumentert overlevelsesgevinst.
- SGLT2-hemmer har dokumentert nytte også ved bevart EF.
- Pågående betablokker fortsettes som hovedregel ved akutt dekompensering; nyoppstart venter til pasienten er stabil.
Prøv deg på 2 oppgaver
Oppgave 1 · Tidligere eksamen, UiO
En 72 år gammel kvinne har bestilt time hos fastlegen. Hun har tidligere vært frisk og var i fullt arbeid til hun ble pensjonist for 5 år siden. Hun bruker ingen medisiner, har aldri røkt. Hun angir tung pust ved rask gange og særlig i motbakker de siste måneder. I tillegg har hun enkelte netter følt tung pust. Hun har hatt tendens til hevelse i føttene. Hun benekter brystsmerter, følelse av hjertebank i hvile eller ved anstrengelse. Klinisk undersøkelse avdekker ingen sikre patologiske funn, blodtrykket 145/75 mmHg og EKG viser regelmessig normofrekvent sinusrytme uten sikre patologiske forandringer. Hvilken blodprøve vil være mest nyttig for å avklare årsaker til pasientens plager?
- A. Kreatinin
- B. Hemoglobin
- C. Troponin T
- D. NT-proBNP
Vis svar og forklaring
Riktig svar: D. NT-proBNP
Riktig svar er NT-proBNP. NT-proBNP vil hos kvinner ved verdier < 144 ng/L utelukke hjertesvikt med 97% sannsynlighet (Nielsen LS et al. Eur J Heart Fail 2004;6:63-70). Jo høyere verdi desto mer sannsynlig er mistanken om hjertesvikt. Ved nyresvikt vil lav kreatinin clearance tendere til økte verdier også for NT-proBNP. (Merknad 2026: Gjeldende ESC-retningslinjer bruker < 125 ng/L som felles grense for å utelukke hjertesvikt ved ikke-akutte symptomer.)
Oppgave 2 · Tidligere eksamen, NTNU
En pasient har hjertesvikt med redusert ejeksjonsfraksjon (HFrEF) og behandles med en ACE-hemmer og en betablokker. Hvilke andre legemiddelgrupper bør pasienten i henhold til retningslinjene behandles med?
- A. En mineralkortikoidreseptorantagonist (f.eks. spironolakton) og en SGLT2-hemmer (f.eks. empagliflozin)
- B. En GLP-1-analog (f.eks. semaglutid) og en mineralkortikoidreseptorantagonist (f.eks. spironolakton)
- C. En SGLT2-hemmer (f.eks. empagliflozin) og et loop-diuretikum (f.eks. furosemid)
- D. Et loop-diuretikum (f.eks. furosemid) og en GLP-1-analog (f.eks. semaglutid)
Vis svar og forklaring
Riktig svar: A. En mineralkortikoidreseptorantagonist (f.eks. spironolakton) og en SGLT2-hemmer (f.eks. empagliflozin)
Iht. europeiske retningslinjer for behandling av hjertesvikt. Mineralkortikoidreseptorantagonister og SGLT2-hemmere er vist å redusere risiko for sykehusinnleggelse og død, og skal gis til alle pasienter med hjertesvikt og redusert ejeksjonsfraksjon så sant det ikke er kontraindikasjoner og de tåler behandlingen.
Øv mer på dette temaet
Pensumnotatene gjennomgås faglig av norske leger.