Inflammatorisk tarmsykdom (IBD) – pensum til fagprøven
Inflammatorisk tarmsykdom omfatter ulcerøs kolitt og Crohns sykdom – kroniske, residiverende immunmedierte betennelsestilstander i tarmen. Ulcerøs kolitt rammer kun kolon, kontinuerlig fra rektum og begrenset til mukosa. Crohns sykdom kan ramme hele mage-tarmkanalen, ofte diskontinuerlig og transmuralt, med tendens til fistler og abscesser. Norge har blant de høyeste insidensratene av IBD i verden.
Notatet går gjennom klinisk presentasjon, ekstraintestinale manifestasjoner og utredning med fekal kalprotektin, blodprøver, koloskopi med biopsier og MR tynntarm. Du får Truelove-Witts-kriteriene for alvorlighetsgrad ved ulcerøs kolitt, og hvorfor infeksjon, inkludert Clostridioides difficile, må utelukkes før immunsuppresjon. Mayo-score og Harvey-Bradshaw Index er også omtalt som mål på sykdomsaktivitet.
Behandlingsdelen dekker 5-ASA, kortikosteroider for induksjon av remisjon, immunmodulatorer og biologiske legemidler, rescue-behandling ved alvorlig kolitt og kirurgiens ulike rolle ved de to sykdommene. Notatet omtaler også komplikasjoner som toksisk megakolon, strikturer og økt risiko for kolorektal kreft. Kolektomi kan kurere ulcerøs kolitt, mens Crohns sykdom kan residivere andre steder etter kirurgi. Nedenfor finner du kjernepunktene og to eksempeloppgaver med forklaring.
Viktigste punkter
- Ulcerøs kolitt: kontinuerlig fra rektum, kun kolon og mukosa. Crohns sykdom: hele GI-traktus, diskontinuerlig og transmural.
- Fekal kalprotektin hjelper å skille inflammatorisk fra funksjonell tarmsykdom før invasiv utredning.
- Utelukk infeksiøs årsak, inkludert Clostridioides difficile, før immunsuppressiv behandling startes eller trappes opp.
- Kortikosteroider brukes til induksjon av remisjon, ikke som vedlikeholdsbehandling.
- Alvorlig kolitt uten respons på intravenøse steroider innen omtrent 3 dager: vurder infliksimab, ciklosporin eller kolektomi.
- Røyking forverrer Crohns sykdom, men er paradoksalt assosiert med lavere risiko for ulcerøs kolitt.
Prøv deg på 2 oppgaver
Oppgave 1 · Tidligere eksamen, NTNU
Det finnes flere typer inflammatoriske tarmsykdommer. Ved hvilken av disse vil du ved koloskopi forvente å se en diffus, kontinuerlig inflammatorisk prosess fra endetarm og oppover i tykktarmen?
- A. Ulcerøs kolitt
- B. Crohns sykdom
- C. Cøliaki
- D. Mikroskopisk kolitt.
Vis svar og forklaring
Riktig svar: A. Ulcerøs kolitt
Ulcerøs kolitt har typisk en kontinuerlig utbredelse fra rektum og i varierende grad i oral retning i tykktarm.
Oppgave 2 · Tidligere eksamen, NTNU
En 22 år gammel mann har ulcerøs colitt som gradvis har blitt mer plagsom det siste året. Han har nå vært innlagt ved med. avd. i to uker, men til tross for behandling med steroider har han økende frekvens av blodige diaréer, nå 10-12 daglig. Koloskopi har vist uttalt colitt fra og med rectum til midt på transversum. Ved kirurgisk tilsyn kommer det frem at han har hatt 12 kg vekttap, har temperatur 38,5, Hb 9,2 (13,4-17,0), CRP 85 (<5). Abdomen er noe utspilt og lett palpasjonsøm. Kirurgen finner klar indikasjon for operasjon. Hvilken prosedyre er best i denne situasjonen?
- A. Colectomi, lukking av rectumtoppen og ileostomi
- B. Bøylecolostomi fra sigmoideum
- C. Venstresidig colonreseksjon med anastomose mellom transversum og rectum
- D. Proctocolectomi og ileostomi, lukking av anus
Vis svar og forklaring
Riktig svar: A. Colectomi, lukking av rectumtoppen og ileostomi
Dette er klart beste alternativ. Man sparer pasienten for unødvendig stort kirurgisk traume ved bare å fjerne colon, og gjør et trygt valg ved å legge ut en endeileostomi (ingen anastomose). Når pasienten har kommet til hektene og lagt på seg, kan man etter 6-12 måneder fjerne rectum og anlegge bekkenreservoar slik at han slipper å ha stomi.
Øv mer på dette temaet
Pensumnotatene gjennomgås faglig av norske leger.