Kronisk nyresykdom – pensum til fagprøven

Kronisk nyresykdom (CKD) er tegn på nyreskade og/eller redusert GFR med varighet over tre måneder. Rundt 10 % av Norges voksne befolkning har tilstanden, som ofte er underdiagnostisert fordi den er asymptomatisk til den er langtkommet. De fleste pasientene følges i primærhelsetjenesten. Diabetes og hypertensjon er de vanligste årsakene, og CKD i alle stadier er en sterk selvstendig risikofaktor for hjerte-karsykdom og død.

Notatet går gjennom diagnosekriterier med eGFR og urin-albumin/kreatinin-ratio, stadieinndeling G1–G5 og A1–A3, og KDIGO-risikomatrisen som styrer kontrollhyppigheten. Behandlingsdelen dekker RAAS-blokade og SGLT2-hemmer som bærebjelker, hvilket eGFR-fall som kan aksepteres etter oppstart, og hvorfor GLP1-analog krever forsiktighet ved lav eGFR. Du får også oversikt over komplikasjoner, innleggelseskriterier og når nefrolog bør involveres. Viktige eksamensfeller, som å seponere ACE-hemmer ved forventet eGFR-fall, er tatt med.

Under finner du hovedpunktene og to øvingsoppgaver med svar og forklaring. Hele notatet inneholder i tillegg eksamensfeller, differensialdiagnoser og fagprøve-spørsmål med svar, skrevet for leger som forbereder seg til fagprøven i Norge.

Viktigste punkter

Diagnosen krever eGFR < 60 og/eller u-AKR > 3 mg/mmol ved gjentatte målinger minst 3 måneder fra hverandre.
Diabetes og hypertensjon er de vanligste årsakene; sykdommen er asymptomatisk i de fleste stadier.
Uremiske symptomer kommer sent, ofte ikke før GFR < 15–20 ml/min, så risikogrupper må screenes aktivt.
RAAS-blokade er hjørnesteinen; et eGFR-fall på inntil 20–30 % etter oppstart aksepteres hvis verdien flater ut.
SGLT2-hemmer har nyre- og kardioprotektiv effekt ved CKD med albuminuri, uavhengig av diabetesstatus.
Kontrollhyppighet styres av KDIGO-risikomatrisen; henvis til nefrolog ved rask progresjon, uklar årsak eller avansert stadium.

Prøv deg på 2 oppgaver

Oppgave 1 · Tidligere eksamen, UiO
En 85 år gammel kvinne er hjemmeboende med ektefelle og greier seg uten hjelp fra hjemmesykepleien. Hun har en kjent, langsomt progredierende nyresykdom. De siste årene har GFR vært stabil, mellom 15-20 mL/min/1,73m², og kontrolleres regelmessig hver 3. måned hos nefrolog. I tillegg går hun regelmessig til fastlegen for en del andre småplager. Ved dagens konsultasjon hos fastlegen er hun litt slapp, men angir god matlyst og stabil vekt, ingen hudkløe. Blodtrykket er 140/85 mmHg, pulsen 80 min-1, og hun har ingen ødemer. Blodprøver viser: Analyse Svar Referanseområde Kreatinin 246 µmol/L 45-90 eGFR 16 mL/min/1,73m² >90 Karbamid 25 mmol/L 3,1-7,9 Kalium 5,2 mmol/L 3,6-4,6 Hemoglobin 11,7 g/dL 11,7-15,3 Hun lurer på hva som avgjør når hun må starte med dialyse. Hva er riktig av fastlegen å informere henne om?
1. A. Det er ikke aktuelt med dialyse for henne på grunn av høy alder
2. B. Det er foreløpig ikke aktuelt med dialyse på grunn av få symptomer
3. C. Man starter dialyse når eGFR er under 15
4. D. Man starter dialyse når kalium er over 6 mmol/L
Vis svar og forklaring
Riktig svar: B. Det er foreløpig ikke aktuelt med dialyse på grunn av få symptomer
Riktig svar. Riktig tidspunkt for dialyse vurderes individuelt og indikasjoner er symptomer på uremi, eller vanskelig korrigerbar alvorlig hyperkalemi, acidose eller overhydrering. Hos svært gamle må dessuten fordelene og ulempene vurderes nøye før man eventuelt starter kronisk dialyse.
Oppgave 2 · Tidligere eksamen, NTNU
Når man skal definere kronisk nyresykdom ønsker man både å angi grad av redusert nyrefunksjon og grad av risiko for å progrediere til alvorlig / dialysekrevende nyresvikt. Hvilket av følgende forslag er best egnet til å definere kronisk nyresykdom hos pasienter i allmennpraksis?
1. A. GFR målt som plasma clearance av radioaktivt merket EDTA
2. B. Serum-kreatinin og urin-stix målt 2 ganger med 3 måneders mellomrom
3. C. Estimert GFR og albumin/kreatinin ratio i spoturin målt 2 ganger med 3 måneders mellomrom
4. D. Serum-kreatinin målt 2 ganger med 3 måneders mellomrom
Vis svar og forklaring
Riktig svar: C. Estimert GFR og albumin/kreatinin ratio i spoturin målt 2 ganger med 3 måneders mellomrom
Målt GFR vha EDTA er for kostbart / komplisert. Kun s-kreat gir ikke god nok vurdering av nyrefunksjonen. u-stix gir ikke god nok vurdering av de med moderat økt albuminuri

Øv mer på dette temaet

Pensumnotatene gjennomgås faglig av norske leger.