Mishandling, omsorgssvikt og meldeplikt – pensum til fagprøven

Mistanke om mishandling eller omsorgssvikt hos barn stiller legen overfor både medisinske og juridiske plikter. Varselstegn er blant annet skader som ikke stemmer med oppgitt skademekanisme eller barnets utviklingsnivå, skader i ulike tilhelingsstadier, forsinket kontakt med helsetjenesten og tilvekstsvikt uten organisk forklaring. Risikofaktorer er blant annet psykisk sykdom og rus hos foreldre, vold i nære relasjoner og sosial isolasjon.

Notatet går gjennom former for mishandling og omsorgssvikt, risikofaktorer og strukturert anamnese og undersøkelse. Påført hodeskade hos spedbarn omtales særskilt: hvorfor funnene gir sterk mistanke uten å være diagnostiske alene, hvilke tverrfaglige undersøkelser som inngår, og hvilke differensialdiagnoser som må utelukkes. Blødningsforstyrrelser er blant differensialdiagnosene som skal utelukkes ved lettoppståtte blåmerker.

Den juridiske delen forklarer opplysningsplikten til barnevernstjenesten etter helsepersonelloven § 33, sammenhengen med barnevernsloven, terskelen «grunn til å tro», at meldingen skal sendes uten ugrunnet opphold, og at plikten er individuell. Du får også fristene barnevernstjenesten har etter at meldingen er mottatt. Nedenfor finner du kjernepunktene og to eksempeloppgaver med forklaring.

Viktigste punkter

Opplysningsplikten til barnevernet etter helsepersonelloven § 33 utløses av «grunn til å tro» – ikke av sikker viten eller bevis.
Helsepersonell skal ikke undersøke videre for selv å bekrefte mistanken før melding sendes; det er barnevernstjenestens ansvar.
Meldingen sendes uten ugrunnet opphold, og plikten er individuell – den kan ikke overlates til en kollega eller leder.
Opplysningsplikten går foran taushetsplikten når vilkårene er oppfylt.
Skader som ikke stemmer med utviklingsnivå, for eksempel «falt fra sofaen» hos spedbarn som ikke ruller, er et sentralt varselsignal.
Retinablødninger, subduralt hematom og encefalopati hos spedbarn uten adekvat traumeanamnese gir sterk mistanke om påført hodeskade.

Prøv deg på 2 oppgaver

Oppgave 1 · Tidligere eksamen, NTNU
Du er helsestasjonslege og blir kontaktet av helsesykepleier pga. en 4 år gammel jente med karies i flere tenner. Ved undersøkelsen finner du mange tenner som er tydelig angrepet av tannråte. Ellers er jenta frisk, hun har ingen påfallende skader hverken i munnhulen eller på kroppen ellers. Normal vekt, høyde og hodeomkrets. Helsesykepleier forteller at hun ofte har uteblitt fra konsultasjoner. Mor forteller at de gir jenta ei tåteflaske med saft om kvelden for at hun skal sovne. Hva er mest riktig handling av deg utover å be de slutte med saft ved sengetid?
1. A. Du sender melding til fastlegen og ber om at dette blir fulgt opp videre.
2. B. Du ber helsesykepleier om at jenta blir fulgt opp videre ved helsestasjonen
3. C. Du henviser til tannbehandling i narkose og sender bekymringsmelding til Barnevernstjenesten.
4. D. Du henviser jenta til tannbehandling i narkose.
Vis svar og forklaring
Riktig svar: C. Du henviser til tannbehandling i narkose og sender bekymringsmelding til Barnevernstjenesten.
C: Her er det så mange risikofaktorer, at melding til Barnevernstjenesten er nødvendig.
Oppgave 2 · Tidligere eksamen, NTNU
En 3 mnd gammel gutt innlegges ved nevrokirurgisk avdeling med redusert bevissthet, angivelig etter å ha falt fra en sofa på et teppebelagt gulv. Ved innleggelsen finnes det en bukende fontanelle, ingen bloduttredelser. Cerebral CT viser bilaterale subduralblødninger. Du blir tilkalt som barnelege. Hvilke(n) supplerende undersøkelse(r) bør du foreslå i første omgang?
1. A. spinalpunksjon for å måle trykk.
2. B. EEG
3. C. rtg. totalskjelett og øyelegeundersøkelse.
4. D. cerebral MR som ø.hjelp.
Vis svar og forklaring
Riktig svar: C. rtg. totalskjelett og øyelegeundersøkelse.
C: Dette er det viktigste i akuttfasen for å avklare en sosialpediatrisk problemstilling. D: Dette skal også gjøres, men kan vente noen dager.

Øv mer på dette temaet

Pensumnotatene gjennomgås faglig av norske leger.