Schizofreni og psykose – pensum til fagprøven

Psykose er redusert realitetstesting med hallusinasjoner, vrangforestillinger og/eller uorganisert tenkning og atferd. Schizofreni er den viktigste primære psykoselidelsen. Den debuterer typisk sent i tenårene eller tidlig i voksen alder og innledes ofte av en prodromalfase med sosial tilbaketrekning, mistenksomhet og funksjonsfall. Innsikten i egen sykdom er ofte redusert, noe som påvirker både behandlingsetterlevelse og beslutningskompetanse.

Notatet skiller mellom positive, negative og kognitive symptomer, beskriver risikofaktorer som cannabisbruk og går gjennom somatisk og toksikologisk utredning for å utelukke organisk eller rusutløst psykose. Behandlingsdelen dekker antipsykotika som hjørnestein, metabolsk monitorering ved andregenerasjonsmidler, klozapin ved terapiresistens, langtidsvirkende injeksjon og psykososiale tiltak. Du får også innleggelseskriterier og vurdering av sykdomsinnsikt og beslutningskompetanse. Viktige eksamensfeller er også med, blant annet underbruk av klozapin og for tidlig seponering av vedlikeholdsbehandling.

Under finner du hovedpunktene og to øvingsoppgaver med svar og forklaring. Hele notatet inneholder i tillegg eksamensfeller, differensialdiagnoser og muntlige fagprøve-spørsmål, skrevet for leger som forbereder seg til fagprøven i Norge.

Viktigste punkter

Psykose er et symptomkompleks som sees ved mange tilstander; schizofreni er én spesifikk primær psykoselidelse.
Negative symptomer som apati, avflatet affekt og tilbaketrekning er ofte mest funksjonsnedsettende og responderer dårligere på antipsykotika.
Ved førstegangspsykose skal rusmiddeltest og somatisk utredning utelukke organisk eller rusutløst årsak.
Andregenerasjons antipsykotika krever metabolsk monitorering av vekt, blodsukker og lipider.
Klozapin er reservert for terapiresistens etter to adekvate forsøk og krever jevnlig kontroll av nøytrofile granulocytter.
Cannabisbruk er assosiert med økt risiko for både utvikling av og tilbakefall ved psykose.

Prøv deg på 2 oppgaver

Oppgave 1 · Tidligere eksamen, UiO
En 17 år gammel gutt kommer sammen med mor, som forteller at familien har vært svært bekymret for ham de siste 3-4 månedene. Han har isolert seg, har dårlig matlyst og har gått mye ned i vekt. Stort skolefravær. Gutten sier ikke så mye, men forteller etter hvert at han har følt seg nedfor, engstelig og « merkelig» de siste 3-4 månedene. Han har problemer med å konsentrere seg på skolen. Hvilke av symptomene beskrevet nedenfor gir mest grunnlag for å mistenke psykoselidelse?
1. A. Depressive symptomer, nedsatt energi, redusert matlyst og dårlig søvn
2. B. Angst, skolefravær, selvskading og selvmordstanker
3. C. Konsentrasjonsvansker, atferdsproblemer og depressive symptomer
4. D. Tilbaketrekning/isolering, undring rundt egen person og depressive symptomer
Vis svar og forklaring
Riktig svar: D. Tilbaketrekning/isolering, undring rundt egen person og depressive symptomer
Riktig svar. Alternativ "Konsentrasjonsvansker, atferdsproblemer og depressive symptomer" sier ingenting om negative eller positive psykosesymptomer. Alternativ "Angst, skolefravær, selvskading og selvmordstanker" er mer forenlig med angst/depresjon/personlighetsproblematikk. Alternativ "Depressive symptomer, nedsatt energi, redusert matlyst og dårlig søvn" gir mistanke om depresjon.
Oppgave 2 · Tidligere eksamen, NTNU
En mann på 21 år er diagnostisert med schizofreni. Han har innimellom hørselshallusinasjoner med kommenterende stemmer som han har lært seg å leve med, og ingen uttalte vrangforestillinger. Han har vanskeligheter med å stå opp og komme i gang med dagen, ettersom han føler lite motivasjon for å gjøre ting. Han virker veldig avflatet overfor andre i sosiale settinger, noe som hindrer ham i å kommunisere effektivt og opprettholde vennerelasjoner. Han har ikke lykkes med å gjennomføre videregående skole, og har heller ikke motivasjon for dette på nåværende tidspunkt. Han er innimellom engstelig for hvordan det skal gå med ham i framtiden. Hvilken type symptomer er trolig viktigste årsak til funksjonssvikt hos denne pasienten?
1. A. Kognitive symptomer
2. B. Negative symptomer
3. C. Disorganisering
4. D. Positive symptomer
Vis svar og forklaring
Riktig svar: B. Negative symptomer
Apati, avolisjon, anhedoni og affektavflatning er de mest klassiske negative symptomer. Det er disse som her hindrer pasienten i å gjøre målrettede aktiviteter på dagtid, og i å opprettholde vennerelasjoner. Man kan dermed anta at disse har størst betydning for den daglige funksjonen. Medikamentell behandling er generelt langt mindre effektive på slike symptomer, sammenlignet med de positive symptomene.

Øv mer på dette temaet

Pensumnotatene gjennomgås faglig av norske leger.