Urinveisinfeksjon og pyelonefritt – pensum til fagprøven

Urinveisinfeksjoner er hverdagsmedisin i allmennpraksis, men krever at man skiller presist mellom cystitt, ukomplisert og komplisert pyelonefritt og asymptomatisk bakteriuri. Klassifikasjonen avgjør om det skal gis antibiotika, hvilket middel som velges, hvor lenge behandlingen varer, og om pasienten bør legges inn. E. coli står for over 80 % av tilfellene, og oppadstigende infeksjon fra nedre urinveier er vanligste mekanisme.

Pensumnotatet bygger på Helsedirektoratets retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten og i sykehus. Det går gjennom definisjoner, etiologi, klinisk presentasjon hos voksne, barn og eldre, bruk av urinstiks og urindyrkning, førstevalg ved cystitt, peroral behandling av mindre alvorlig pyelonefritt, kurlengde, penicillinallergi og innleggelseskriterier. Hos barn kan pyelonefritt gi et diffust bilde med dårlig allmenntilstand, og hos spedbarn og eldre kan feber være eneste symptom.

Notatet samler også typiske feil, blant annet å behandle asymptomatisk bakteriuri hos ikke-gravide og å bruke kinoloner som rutinemessig førstevalg. Differensialdiagnoser som urolithiasis, gynekologiske tilstander, appendisitt og seksuelt overførbare infeksjoner er satt opp med skillende kjennetegn. Under finner du hovedpunktene og to øvingsoppgaver med forklaring.

Viktigste punkter

E. coli er vanligste agens ved urinveisinfeksjon og pyelonefritt, med over 80 % av tilfellene.
Asymptomatisk bakteriuri skal vanligvis ikke behandles med antibiotika – det viktigste unntaket er gravide.
Førstevalg ved akutt ukomplisert cystitt er pivmecillinam, nitrofurantoin eller trimetoprim; kinoloner reserveres.
Kurlengde: 3 døgn ved ukomplisert cystitt hos ikke-gravid kvinne, 5 døgn hos gravid eller mann, 7 døgn ved pyelonefritt behandlet utenfor sykehus og 10 døgn ved sykehusbehandling.
Manglende bedring etter 48–72 timer skal føre til revurdering, inkludert bildediagnostikk ved mistanke om obstruksjon eller abscess.
Pivmecillinam er et penicillinderivat og skal ikke gis ved sikker straksallergi mot penicillin.

Prøv deg på 2 oppgaver

Oppgave 1 · Tidligere eksamen, NTNU
En 25 år gammel kvinne har vært plaget av residiverende urinveisinfeksjoner og er utredet uten at patologi er påvist. Hun kommer til kontroll hos fastlegen og har med en urinprøve. Hun har ingen symptomer på infeksjon. Urinstix viser fullt utslag på leucocytter og nitritt, og du tolker dette som asymptomatisk bakteriuri. Hva bør du som fastlege gjøre?
1. A. Spørre om hun er gravid
2. B. Behandle med 3 dagers kur med antibiotika i henhold til retningslinjer
3. C. Dyrke urin slik at riktig type antibiotika kan gis
4. D. Avvente situasjonen og be pasienten komme tilbake dersom hun får symptomer
Vis svar og forklaring
Riktig svar: A. Spørre om hun er gravid
Asymptomatisk bakteriuri bør generelt ikke behandles med antibiotika siden det kan beskytte mot symptomatisk urinveisinfeksjon. Et viktig unntak er om pasienten er gravid
Oppgave 2 · Tidligere eksamen, NTNU
Flere typer behandling kan være aktuelle ved akutt ukomplisert cystitt. Det må tas hensyn til både pasientens alder og risiko, effekt og residivfare. På legekontoret møter du en frisk, ikke gravid kvinne på 40 år med ukomplisert cystitt. Hvilken behandling er riktigst for best mulig resultat?
1. A. Endosebehandling med antibiotika
2. B. Antibiotikabehandling opp til 3 dager
3. C. Antibiotikabehandling i 7 dager
4. D. Antibiotikabehandling i 5 dager
Vis svar og forklaring
Riktig svar: B. Antibiotikabehandling opp til 3 dager
Riktig svar. Lengre behandling har ingen økt effekt og gir økt risiko for bivirkninger. Ref Hunskår. Allmennmedisin

Øv mer på dette temaet

Pensumnotatene gjennomgås faglig av norske leger.